Om kjærlighet og sannhet



Den maskuline veien går gjennom bevissthet, sannhet og klarhet

Den feminine går gjennom kjærlighet, lengsel og overgivelse
Potensialet for å bli et helt menneske realiseres i det indre møtet mellom disse
– der hjertet overgir seg til Sannheten

 

Av Mariken Nilaya Moxness

Publisert i
Visjon/3 – 2011 /Norge
Nyt aspekt apr/jun – 12/Danmark

 

For mange av oss starter reisen inn i en dypere og mer levende virkelighet, med smerte. Noe skjer i livet, som gir en forandring, knuser en bit av livet slik vi kjenner det og dermed noe vi har forbundet oss med og opplever som en del av oss selv. Det kan være ulykke eller sykdom som rammer, vi mister arbeidet eller et menneske vi elsker. Noe skjer, en bit av egoet smadres og vi tvinges til å vende blikket innover.


Den nødvendige smerte

Vi liker den ikke, men smerte kan være en dør til et skattkammer. Smerten er tegnet på at noe nytt er rede til å oppdages. Den er en veiviser. For nettopp i smerten ligger potensialet for å vokse som menneske. Smerten tvinger oss ut av vante mønstre og inn i ukjent landskap, der gamle måter å orientere oss på ikke lenger duger. Fordi det ligger i sakens natur en overskridelse av vår nåværende kapasitet, kan det være lett å føle seg overveldet, men nettopp i dette punkt av hjelpeløshet ligger valget; vi kan flykte fra smerten – eller møte den.


Inn i det feminine

Vår vestlige kultur er fremdeles preget av maskuline kvaliteter som målrettethet, handlekraft og rasjonell løsningsorientering. Det er nyttige egenskaper å mestre i hverdagen, men hvis det maskuline prinsipp står alene blir det mentalt; kaldt, hardt og todimensjonalt. Det har kanskje klarhet og realisme, men blir også enten begjærlig og egoistisk, eller idealistisk i form av moral og gode råd, som glemmer å ta hensyn til at vi er menneskelige.

poppy-112328_1920De feminine kvaliteter er verken mindreverdige eller mindre kraftfulle enn de maskuline, men mindre i øyenfallende, og for mange av oss, mer fremmede og mystiske. Væren, reseptivitet og evne til å romme følelser og emosjoner uten å reagere eller handle, er kvaliteter i det feminine. Disse kvinnelige kvaliteter har vi bruk for, når vi kommer under press og vårt indre klima blir dominert av emosjonell reaktivitet. Ved å trene vår kapasitet til å opprettholde et vennlig indre klima også når vanskelige situasjoner eller følelser oppstår, vekkes en indre alkymi til livet; hjertets alkymi.


Hjertets alkymi

Når vi fødes beveger vi oss inn i en verden av dualitet; glad-trist, hurtig-langsom, lys-mørk, godt-vondt. Det ene gir ikke mening uten det andre. Det er denne atskiltheten som gir grobunn for smerte og konflikter. Når vi er uenige, sinte eller såret, glemmer vi at vi er deler av en helhet og polariserer med hverandre i stedet for å kikke etter møtepunkter.

Hjertet har evnen til å favne motsetninger og paradokser. Det er hjertet som vet at virkeligheten har plass til det hele, og at både din og min individuelle virkelighet har gyldighet. Når noe i livet er knust, fragmentert eller polarisert på en smertefull måte, søker vi healing. Healing betyr ‘å gjøre hel’. Denne forening av motsetninger skjer når hjertet utvider seg og er villig til ikke straks å velge, og dermed også utelukke.

Nettopp når vår kapasitet er overskredet, gis vi en mulighet til å overskride vår kapasitet og vokse som menneske. Hjertet har denne hemmelige evne, ikke bare til å helbrede det som er slått i stykker, men til å oppløse grenser, til forvandling og fornyelse. Det krever imidlertid mot; det krever villighet til å oppgi kontroll, til å stå i et stille rom uten å vite. Når vi klarer å være vennlig og stille med en konflikt eller smerte, uten å ville løse, forstå eller utslette den, kan noe nytt begynne å spire. Først i den feminine åpenheten som oppstår når vi våger å ikke gripe etter løsninger og gamle svar, kan det skje en transformasjon.

 

Oppreist maskulinitet

Når det feminine dominerer, mister vi retning og ansvarlighet, og blir lett utflytende, sentimentale eller manipulerende. Å bli voksen handler på mange måter om gradvis å redusere behovet for ytre bekreftelse og erstatte det med integritet. Først når en mann er villig til å stå alene, kan man stole på ham, og først når en kvinne har reist det mannlige prinsipp i sitt indre kan hun være virkelig feminin: det krever ryggrad å bære reell åpenhet og sårbarhet. Å ha ryggrad handler om å stå inne for seg selv og krever at vi våger å eksponere vår unike individualitet.

Når vi mangler integritet vil vi ha behov for å søke beskyttelse; vi inngår uuttalte emosjonelle ‘kontrakter’ og skaper allianser med andre mennesker. Vi pålegger våre nærmeste å være annerledes enn det som er naturlig for dem, vi isolerer oss, drømmer oss vekk i fortid og fremtid og forsøker å være i kontroll ved hjelp av rigide tanke- og handlingsmønstre. Det er dette som tar oss vekk fra virkeligheten og inn i illusjon og usannhet.

 

Nuet og bevisst nærvær

Mens sinnet alltid er opptatt av fortid og fremtid, kan virkeligheten kun eksistere i øyeblikket. Døren til nuet åpnes gjennom bevisst tilstedeværelse, som kan trenes. Gjennom nøytral observasjon av noe som er foranderlig og åpenbart kun eksisterer i nuet – for eksempel sanseopplevelser, følelser eller åndedrettet – kan vi øke vår kapasitet for tilstedeværelse og dermed vår evne til å skjelne mellom hva som er virkelig og hva som ikke er det. Slik kan vi gjenoppdage evnen til å forholde oss til tingene slik de faktisk er, i stedet for slik vi synes de burde være eller slik vi ønsker de var: det kan dreie seg om håpet om at et annet menneske skal forandre seg, eller å oppdage en fasade vi bruker for å skjule våre mindre sympatiske sider. Gradvis erfarer vi forskjellen på å kjempe for å holde sammen på noe som ikke er sant, og det å kunne hvile i virkeligheten. Det kan gi en følelse av å få grunn under føttene.

Med trening kan vi flytte tyngdepunktet fra det observerte objekt til den, eller ‘det’ som observerer. Når vi oppdager denne vitnefunksjonen oppløses identifikasjon med tanker og emosjoner for en stund og vår kapasitet for væren øker. Vi trenes til å være våkent og avslappet tilstede med det som skjer, i stedet for å være fanget i det. Denne tilstedeværelse er begynnelsen på meditasjon.

 

Sinnet og selvbedrag

Sinnet har mange triks for å slippe og forholde seg til det som er smertefullt. Når sinnet forsøker å kopiere noe som er sant, blir sannheten fordreid; den huskes i stedet for å leves, og størkner til moral eller filosofi i stedet for levende virkelighet. Dette er  ftruth-nyorskjellen på religion og religiøsitet, eller moral og det å leve fra et modnet hjerte. Filosofi kan fungere inspirerende og åpnende, men er i seg selv kun sinnets forsøk på å tolke virkeligheten. Moral er superegoets leveregler som – når vi ikke er våkne og bevisste – tar oss vekk fra nuets levende virkelighet, enten vi vender pekefingeren mot oss selv eller mot andre.

 

Møte mellom sannhet og hjerte

Å erkjenne sannheten om oss selv inn i områder der vi er ikke-pene gjør oss veldig menneskelige. Det gjør oss mer realistiske, legger en humoristisk distanse til våre dramaer, bidrar til ydmykhet, og øker vår forståelse, overbærenhet og medfølelse både overfor oss selv og for andre mennesker.
For hvert selvbedrag, hver løgn eller illusjon vi avslører, trer sannhet og virkelighet tydeligere frem, men det er hjertets villighet til å være tilstede i nuet som vekker sannheten til livet og gjør den autentisk. For å bli levende og genuine mennesker, er det nødvendig å øke hjertets kapasitet. Ydmykhet, vennlighet og tilliten som gjør det mulig å overgi seg til det vi ikke forstår, er kvaliteter som tilhører hjertet. De er både mål og middel på veien mot å våkne opp.

 

Klarhet og indre veiledning

Etter hvert som hjertet gir slipp på egoets drømmer, idealer, forbud og påbud, øker kontakten med den indre veiledning. Jo mer vi oppgir gamle kart og våger å stå åpne og sårbare i en tilstand av ikke-viten, jo større er muligheten for at levende og spontane fornemmelser og innsikter kan bryte gjennom.

 

Ansvarlighet og frihet

Bevisst erfaring med sannhet motiverer til ansvarlighet. Jeg snakker her om en ansvarlighet som er løftet ut av moral og krav fra omgivelsene. Der moral handler om å underkaste seg tillærte leveregler formidlet gjennom ytre autoriteter, handler reell ansvarlighet om lojalitet overfor indre sannhet. Med en slik lojalitet gjenoground devayanpprettes kontakt med en levende, oppreist verdighet innvendig. Når hjertet genuint overgir seg til sannheten gir det en opplevelse av å adlyde, ikke som anstrengelse eller underkastelse, men som overgivelse til virkeligheten – dét som er, eller hengivenhet til Gud.

Dette er frihet. Reell frihet er ikke frihet fra noe, men frihet og mot til å handle ut i fra det som i øyeblikket oppleves som mest sant. Mens frihet fra – er en flukt, handler virkelig frihet om kapasitet til å forbli oppreist og i kontakt med oss selv, med andre ord – vår kapasitet til å handle konstruktivt og hensiktsmessig, også når vi blir satt under press.
Reell frihet vokser proporsjonalt med indre ansvarlighet. Når vi som menneske vibrerer kongruent med sannheten, kommer vi i allianse med noe som er større enn oss. Her opplever vi en styrke utover jeget’s; for Sannheten kan ikke velte.

 

Når hjertet overgir seg til sannheten, møtes Sannhet og Væren

Den virkelige reisen begynner når hjertet slutter å løpe etter drømmen og velger virkeligheten. Etter hvert som vi med maskulin klarhet lærer å se virkeligheten i øynene, uten omskrivning, drøm eller pynt, og bruker våre feminine ressurser til å by den velkommen inn i et vennlig hjerte, økes hjertets kapasitet til å romme og hvile. Ved igjen og igjen å gjenkjenne og akseptere tingene slik de virkelig er, økes gradvis vår kapasitet for dybde og medfølelse, og med det, evnen til ansvarlighet utover egoets grenser.
Her er ikke sannhet lenger et spørsmål om fravær av løgn, men en indre kvalitet som får hjertet til å synge. I dette møtet mellom sannhet (ytre og indre realitet) og hjertet (væren og hengivenhet), oppstår en spesiell form for passion; der din indre sannhet brenner, nettopp der kan du finne din ultimate mening, overstrømmende kreativitet og den dypeste glede. Nettopp i dette punkt er det mulig å bli et helt menneske.
Oppreist og hengivent.sort blomst
Ansvarlig og ekstatisk.

 

 

 

 

 

 

 

Les også:
Fra raseri til Sannhet

Ønsker du å arbeide med disse temaene? KLIKK HER

Facebooktwittergoogle_pluspinterestmailFacebooktwittergoogle_pluspinterestmail