Identitetsorientert Psykotraumeteori


Franz Ruppert illustrerer vår menneskelige tilværelse med følgende bilde: hver og en av oss er et skip på havet hvor broen er overlatt til et lite barn.  Barnet forsøker å mestre  den overveldende oppgaven med å føre skipet gjennom skiftende vær og farvann. Men hvor ble det egentlig av skipperen? Det er det IoPT handler om.
Metoden – Intensjonsmetoden – handler om å redde barnet og gjeninnsette kapteinen som fører av skipet.


Kort – kort om Rupperts grunnleggende modell
Psykens oppgave handler om å koordinere sansene, følelsene og analytisk tenkning slik at vi kan knytte sammen den indre og den ytre virkeligheten på en meningsfull måte. Vi tolker våre omgivelser i lys av tidligere erfaringer. Slik sørger psyken for at vi – innenfor rammen av de indre og ytre ressurser vi har til rådighet – responderer mest mulig effektivt og hensiktsmessig på våre omgivelser.

Når vi føler oss truet vil psyken gå inn i modus for kamp eller flukt:
Stress = mobilisering.
Hvis trusselen er overveldende slik at vi ikke har mulighet til å kjempe eller flykte, vil imidlertid det motsatte skje; kroppen og nervesystemet går i ”frys”:
Frys = bedøvelse og frakopling av energi, og skjer som siste utvei for å overleve en situasjon der vi er hjelpeløse (som når en hjort står fastfrosset foran en tiger).
Å vokse opp med vold, avvisning eller mangel på støtte fra de nærmeste omsorgspersonene er svært skremmende for et barn og forårsaker alltid frystilstander. Dette kalles relasjonstraumer; psyken forsvarer seg ved å splittes.

Følgende modell er hentet fra Rupperts bok Barndomstraumer (s. 53):

LizlotLL:Users:mac:Documents:Pictures:Mine bilder:HJEMMESIDE:Gratis:IoPT:Ruppert enkel modell .pdf

  • Den sunne psyken kjennetegnes ved at jeg forholder meg til virkeligheten slik den er. Den er fleksibel; jeg kan forholde meg til øyeblikket (her og nå) og har kontakt med følelsene mine. Dessuten kan det sunne i meg skille mellom Jeg og ikke-jeg, dvs det kjennetegnes ved autonomi og integritet.

  • Psykens traumatiserte deler splittes vekk. Her gjemmes smerten, skrekken og informasjonen om hva vi opplevde. Denne delen fryses fast og slutter å utvikle seg. Dvs hvis et traume skjer når jeg er 1 år gammel, vil traumedelen i meg forbli 1 år gammel. Når jeg siden opplever noe som minner om den opprinnelige traumehendelsen blir traumedelen aktivert, og jeg reagerer emosjonelt som den ettåringen jeg var da det opprinnelige traumet skjedde.

  • Traumeoverlevelsesdelens oppgave er å holde traumedelen, utenfor bevisstheten.  Traumeoverlevelsesdelen er dermed alltid i illusjon: jeg smiler når egentlig er trist, påstår at ”ingen har vondt av litt juling” og at ”barndommen min var trygg og god selv om mor var fraværende og far drakk”. Traumeoverlevelsesdeler er underdanige eller latent aggressive.

Det er varianter av disse tre delene som viser seg på gulvet under resonansprosessene. Ved å bli dem bevisst og møte dem med vennlighet og egenomsorg i stedet for kontroll og avvisning, kan gamle traumer gradvis oppløses, slik at vi kan styrke vår sunne identitet og finne mer ro og hvile innvendig.

Mer om Identitet og psykotraumer

FacebooktwitterpinterestmailFacebooktwitterpinterestmail