Identitetsorientert Psykotraumeteori


Franz Ruppert er professor i psykologi. Han illustrerer vår tilværelse med dette bildet; hver og en av oss er et skip på havet hvor broen er overlatt til et barn.  Barnet forsøker å føre skipet gjennom skiftende vær og farvann. Men hvor ble det egentlig av skipperen?
IoPT og Intensjonsmetoden handler om å redde barnet og gjeninnsette kapteinen som fører av skipet.


Kort om Spaltningsmodellen
Psykens oppgave handler om å koordinere sansene, følelsene og analytisk tenkning slik at vi kan knytte sammen den indre og den ytre virkeligheten på en meningsfull måte. Dermed vil vi alltid tolke våre omgivelser i lys av tidligere erfaringer. Slik sørger psyken for at vi – innenfor rammen av de indre og ytre ressurser vi har til rådighet – responderer mest mulig effektivt og hensiktsmessig på våre omgivelser.

Når vi føler oss truet vil psyken gå inn i modus for kamp eller flukt; stress = mobilisering.
Hvis trusselen er overveldende slik at vi ikke har mulighet til å kjempe eller flykte, vil kroppen og nervesystemet gå i ”frys” – hvilket innebærer bedøvelse og frakopling av energi. Dette skjer som siste utvei for å overleve en situasjon der vi er hjelpeløse.
Å vokse opp med vold, avvisning eller mangel på støtte fra de nærmeste omsorgspersonene er svært skremmende for et barn og forårsaker alltid frystilstander. Dette kalles relasjonstraumer; psyken forsvarer seg ved å splittes.

Følgende modell er hentet fra Rupperts bok Barndomstraumer (s. 53):

LizlotLL:Users:mac:Documents:Pictures:Mine bilder:HJEMMESIDE:Gratis:IoPT:Ruppert enkel modell .pdf

  • Den sunne psyken kjennetegnes ved at den forholder seg til virkeligheten slik den er. Den er fleksibel, forholder seg til øyeblikket her og nå og har kontakt med følelser. Dessuten kan det sunne skille mellom Jeg og ikke-jeg, dvs det kjennetegnes ved autonomi og integritet. IoPT handler om å styrke denne delen.

  • Psykens traumatiserte deler splittes vekk. Her gjemmes smerten, skrekken og informasjonen om det opplevde. Denne delen fryses fast og slutter å utvikle seg. Dvs – hvis et traume skjedde da jeg var 1 år gammel, vil traumedelen forbli 1 år gammel. Når jeg siden opplever noe som minner om den opprinnelige traumehendelsen blir traumedelen aktivert, og jeg vil reagere emosjonelt som da det opprinnelige traumet skjedde.

  • Traumeoverlevelsesdelens oppgave er å holde traumedelen, utenfor bevisstheten.  Traumeoverlevelsesdelen er dermed alltid i illusjon: jeg smiler når egentlig er trist, påstår at ”ingen har vondt av litt juling” og at ”barndommen min var trygg og god selv om mor var fraværende og far drakk”. Traumeoverlevelsesdelene tilsvarer egoet og de er gjerne underdanige eller latent aggressive.

Det er varianter av disse tre delene som viser seg på gulvet under resonansprosessen. Ved å bli dem bevisst og møte dem med vennlighet og egenomsorg i stedet for kontroll og avvisning, kan gamle traumer gradvis oppløses, slik at vi kan styrke vår sunne identitet, sentrere oss og finne hvile i oss selv.

Mer om Identitet og psykotraumer

FacebooktwitterpinterestmailFacebooktwitterpinterestmail